Audis krevende omstrukturering og fremtidige planer

Audi står overfor betydelige utfordringer etter en nedgang i salg på omtrent 10 prosent i løpet av de første ni månedene av 2024. Ifølge manager magazin har denne utviklingen skapt en anspent stemning i selskapet, spesielt ettersom nye modeller som skulle bidra til reorientering, ikke har levert som forventet. Hovedanlegget i Ingolstadt opererer ikke på full kapasitet, og produksjonen av kompaktmodellen A3 rammes av leveringsproblemer.

I tillegg er det besluttet å stenge fabrikken i Brussel i februar, noe som vil ramme omtrent 3000 arbeidsplasser. Økonomisk ser bildet dystert ut; med kostnader knyttet til stengingen av Brussel på en milliard euro, har Audis operasjonelle rentabilitet falt til bare 2,5 prosent i løpet av de tre første kvartalene. Merkbare forbedringer i den samlede merkevaregruppen kan tilskrives luksusmerkene Lamborghini og Bentley, men konsernsjef Oliver Blume har stemplet Audi som en «restruktureringssak».

I lys av dette har Audi-CEO Gernot Döllner annonsert omfattende nedskjæringer. Stenging av Brussel er bare begynnelsen på en større restruktureringsplan. Det er planlagt betydelige kutt i indirekte områder, der over 2000 stillinger i utviklingsavdelingen kan være i fare. Audi har omtrent 30.000 ansatte i Tyskland, og målsetningen er å redusere med rundt 15 prosent, noe som tilsvarer ca. 4500 jobber. Selv om det ikke er inngått faste avtaler ennå, vil man forsøke å unngå oppsigelser.

Finansdirektør Jürgen Rittersberger understreket under et møte i Ingolstadt at produksjonen og utviklingen hos Audi er for kostbar. Resultatene som ble oppnådd tidligere i 2024 vil ikke bli gjentatt, og det eksisterende spareprogrammet “Audi.Zukunft” vil bli vurdert for eventuelle nødvendige tiltak. Siden programmet ble innført i 2019 har 7800 stillinger blitt kuttet, men de økonomiske forholdene har blitt mer krevende. Audi holder seg imidlertid til en ansattgaranti frem til 2029, samtidig som de har som mål å øke effektiviteten og konkurranseevnen.

Samtidig jobber Audi med initiativet “Audi Agenda” for å forbedre sine prosesser og strukturer. Denne strategien inkluderer en produktoffensiv med både nye elbiler og forbrenningsmotorer, selv om av 13 nye modeller, kun fire vil være helelektriske. På markedet blir forbrenningsmotorer nå priset høyere enn elbiler, og andelen rene elbiler i Audi's salg økte fra 8,8 prosent til 9,3 prosent, som tilsvarer 115.788 enheter sammenlignet med fjoråret. Samtidig har den totale salgsvolumet av biler falt med omtrent 150.000 enheter.

Det er også intern uro i utviklingsavdelingen, som huser over 10.000 ansatte, hvorav 9000 i Tyskland. Denne avdelingen, som tidligere var en styrke for merkevaren, anses nå som overbemannet. Det er et mål å redusere oppdragene til eksterne tjenesteytere og heller fokusere på interne løsninger. Dette har ført til en reorganisering av ledelsen, og mange ansatte uttrykker bekymring for sin fremtid.

Döllners nye utviklingsprosjekter, som en liten sportsbil nevnt som C-Sport, vekker også debatt. Det er fortsatt usikkert om modellen vil bli realitet, ettersom investeringene ikke er godkjent. Noen kritikere internt mener prosjektet er unødvendig kostbart. Samtidig sliter Audi med forsinkelser på nye modeller, inkludert Q6 e-tron, grunnet problemer med programvareutvikling fra datterselskapet Cariad. Det er også forsinkelser i lanseringen av lønnsomme RS-modeller, som tradisjonelt gir høye marginer.

Samtidig som Audi kjemper for å finne bærekraftig retning, forblir situasjonen spent. Selvfølgelig er modeller som Q6 e-tron og den elektriske A6 tilgjengelige, men etterspørselen er ikke på nivå med forventningene. Gernot Döllner prøver å motivere teamet sitt, men ikke alle ansatte er helt med på de nye planene.