Trump og konsekvenser for tysk bilindustri

Donald Trump har ifølge de siste valgmålingene nå sikret seg posisjonen som den 47. presidenten i USA. I motsetning til det mange trodde, var valget alt annet enn jevnt, og tidlig etter stenging av valglokalene pekte alt mot en Trump-seier. Men hva betyr dette for den tyske økonomien, spesielt for bilindustrien?

Den europeiske bilindustrien er i dag preget av dårlige nyheter. Store navn som Audi, BMW, VW og Mercedes har nylig rapportert om betydelige inntektsfall. Utfallet av valget i USA vil neppe gjøre situasjonen bedre, ettersom Trump har vært tydelig på at han vil gjenskape sin tidligere kampanje med slagordet "America First" i sin andre periode. Dette vil gjøre det vanskeligere for produkter som ikke er produsert i USA å konkurrere, noe som skal gi et løft til den amerikanske økonomien.

I over to tiår har nemlig flere europeiske og spesielt tyske bilprodusenter etablert store produksjonsanlegg i USA. BMWs fabrikk i Spartanburg, South Carolina, er den største BMW-fabrikken i verden, og den produserer nærmere 500.000 biler, noe som er betydelig mer enn produksjonen i Tyskland, Kina eller andre steder. Her produseres det primært SUV-modeller fra de større X-seriene, mens volummodeller som BMW 3-serie, 5-serie, og den eksklusive 7-serien må importeres via skip.

Mercedes har en lignende situasjon; de har en av sine største produksjonsfasiliteter i Tuscaloosa, Alabama, som fokuserer på SUV-produktion med modellene GLE, GLE Coupé, GLS og GLS Maybach. Fra 2022 har de også startet produksjonen av vollelektriske modeller som EQS SUV og EQE SUV. I tillegg blir batteriene til EQ-modellene produsert i en nærliggende batterifabrikk. Men som med BMW, må sedaner som C-klasse, E-klasse, S-klasse og CLA også importeres fra Tyskland.

Volvo, som har vært en del av den kinesiske Geely-gruppen, øker også sin produksjon i Charleston, South Carolina, spesielt med den nye luksus-SUV-en EX90. Volkswagen-konsernet derimot, lager også nye elektriske modeller i Chattanooga, Tennessee, men har mange modeller, som VW, Porsche og Audi, som må importeres fra land som Mexico, Brasil og Tyskland.

Bilprodusenter og deres leverandører står nå overfor økt press. Trumps foreslåtte skatteregler kan ytterligere begrense mulighetene for import av varer fra Europa, med mulige tollsatser på mellom 10 og 25 prosent. For at biler som produseres i Nord-Amerika skal unngå denne straffen, må en betydelig del av komponentene være lokalt produsert.

Dette vil ikke bare påvirke bilprodusentene, men også deres leverandører, som står overfor alvorlige økonomiske utfordringer. Større leverandører som Bosch, Continental, ZF, Aisin, Schaeffler og Gestamp opplever alle vanskelige tider, og dårlige markedsforhold fra Kina samt økt konkurranse fra Asia kompliserer situasjonen ytterligere.

Hadde Kamala Harris vunnet, ville det muligens vært en sterkere satsing på elektrisk mobilitet, men under Trump er det lite som tyder på at dette vil skje. Trump ønsker å styrke den amerikanske bilindustrien, noe han har understreket i Michigan og sørstatene. Dette vil mest sannsynlig være til fordel for amerikanske selskaper som Tesla, General Motors og Ford, selv om sistnevnte har skjerpet sine mål for elektriske biler.

Valget har også konsekvenser for internasjonale aktører som Toyota, Hyundai og Stellantis, som opererer i USA. Overgangen til elektrisk mobilitet vil trolig holde en lavere hastighet under Trumps ledelse, til tross for hans nære forhold til Elon Musk.