VW innfører harde kutt for å håndtere krisen

Situasjonen for Volkswagen (VW) er kritisk. Selskapet har selv uttalt at det er i en "ernstig" fase av sin historie, der målet ikke lenger bare er å oppnå høyere marginer eller økt markedsverdi. I en ny utvikling har det blitt bekreftet at VW vil stenge sitt første europeiske verk; Audi-fabrikken i Brussel vil stenge dørene i februar.

Det er ikke lenger snakk om kun små anlegg som Dresden eller Osnabrück; nå er det også større fabrikker som står på spill. I tillegg til de dårlige resultatene fra tredje kvartal, som viser et dramatisk fall i overskuddet, har VW begynt en ny runde med tariff-forhandlinger med IG Metall. Resultatene er nedslående: Overskuddet etter skatt har falt med 64 prosent til 1,58 milliarder euro, mens omsetningen holder seg på et nesten uendret nivå med en nedgang på 0,5 prosent, til 78,5 milliarder euro.

I årets løp har omsetningen steget til 237,3 milliarder euro, men det operative resultatet har sunket med 21 prosent til 12,9 milliarder euro. Profitabiliteten falmer: For VW-personbiler var det operative resultatet kun to prosent i Q3, mens målet er 6,5 prosent innen 2026.

Stengingen av fabrikker medfører enorme kostnader. VW rapporterer om "betydelige restruktureringutgifter" på 2,2 milliarder euro, hovedsakelig grunn av oppsigelser etter at de har besluttet å redusere arbeidsstyrken. Audi alene har registrert kostnader på 1,2 milliarder euro i forbindelse med nedleggelsen i Brussel.

Det såkalte "perfekte uværet" som ledelsen har advart om, manifesterer seg nå i regnskapene. I det viktige kinesiske markedet taper de tyske produsentene markedsandeler, og VW, som tidligere var markedsleder, er særlig hardt rammet. Samtidig har det europeiske markedet ikke kommet tilbake til nivåene før koronapandemien, og det er lite som tyder på at vi vil se mer enn 14 millioner bilsalg i Europa igjen - to millioner enheter mindre enn før pandemien.

Denne nedgangen gjør at VW i Q3 opplevde en negativ kontantstrøm på én milliard euro. I både Kina og Europa kan ikke VW heve prisene for å øke inntektene, noe som betyr at de må kutte i de allerede høye faste kostnadene. Antlitz, finansdirektøren, påpeker at Skoda, som opererer i samme miljø, har klart å oppnå åtte prosent avkastning i løpet av de tre første kvartalene.

Det er forutsatt at kostnadene i Wolfsburg vil være lavere enn i 2023, men Antlitz oppgir ingen spesifikke tall. Det er uklart om ledelsen skal revurdere situasjonen; Antlitz nevner at det opprinnelige sparemålet på ti milliarder euro må revideres opp, men ingen tall er gitt. Dette kan bety at CFO ikke vet hva det nye målet vil være, eller at selskapet avventer politiske debatter om nedleggelse av fabrikker og jobbrelaterte konsekvenser før de kan angi konkrete spareplaner.

Antlitz uttrykker klar forståelse for de vanskelige beslutningene som venter, men understreker nødvendigheten av å gjøre VW konkurransedyktig for fremtidige generasjoner. Det ligger også håp på utsiden: Bestillingene på elektriske biler har nesten doblet seg til 170 000 enheter, og etterspørselen etter plug-in hybrid-biler øker, noe som gir Antlitz optimisme for at VW kan oppfylle sine CO2-mål for 2025, noe som vil unngå straffesanksjoner fra EU.

IG Metall står fast på sin posisjon: De aksepterer nødvendige kutt, men ønsker i tillegg et "bærekraftig fremtidskonsept for alle lokasjoner". Verifiseringen av denne planen er essensiell for videre forhandlinger; ellers kan det bli nødvendig med ytterligere eskalering, noe som kan innebære streik i desember når den nåværende fredsplikten utløper. Det er også satt i gang forhandlinger om tariffavtalen som involverer rundt 120 000 ansatte i de store vesttyske verkene.