Miljøbonus – Fordeler for velstående

Den norske regjeringen har med miljøbonusen, en kjøpspremie for elbiler, støttet opp om anskaffelsen av nær 2,2 millioner biler. Blant disse var 1,4 millioner rene elbiler og 770.000 plug-in hybrider, noe som totalt har kostet rundt 10,2 milliarder euro. Også 475 hydrogenbiler har fått nytte av denne støtten. Dette kommer frem i en rapport publisert på nettsiden til næringsdepartementet (BMWK) om effekten av det 2016 innførte og i desember 2023 avsluttede støtteprogrammet, som Spiegel var først ute med å rapportere om.

Evalueringen ble bestilt av næringsminister Robert Habeck (Grønn) og utført av Fraunhofer-Institut for System- og Innovasjonsforskning ISI samt rådgivningsfirmaet Technopolis. Rapporten viser at de støttede bilene kan bidra til å redusere CO2-utslippene fra den tyske transportsektoren med hele 44 millioner tonn over en 15-års brukstid.

Likevel er denne klimaeffekten mindre enn først antatt, og det er ikke mulig å knytte alt av reduksjonen til kjøpspremien. Ifølge Spiegel kan mellom en tredjedel og halvparten av de som kjøpte elbil også ha gjort det uten miljøbonusen, eller ha utsatt kjøpet. Forfatterne av studien påpeker et "uønsket fordelingseffekt" som primært favoriserer høyinntektsgrupper: 33 prosent av mottakerne av miljøbonusen bor i husholdninger med over 6000 euro netto i måneden, nesten 78 prosent bor i eneboliger, rekkehus eller tomannsboliger, og nær 86 prosent eier sin egen bolig. Til sammenligning var eierandelen i Tyskland i 2022 på rundt 42 prosent.

For fremtidige, "mer sosialt balanserte" støtteordninger, som nå diskuteres i Berlin og som kan finansieres "budsjettneutralt", anbefaler studiens forfattere å se til Frankrike. Der innføres det et malus på kjøp av forbrenningsmotorer, som øker i takt med CO2-utslipp – fra 50 euro for miljøvennlige biler til et maksimum på 70.000 euro i 2025 for de mest klimaskadelige. Inntektene fra dette maluset finansierer så bonusene for elbiler. I tillegg har Frankrike sosialleasing, som gjør overgangen til elbil mer attraktiv for lavinntektsfamilier.

Når fremtidige støtteprogrammer utvikles, bør også tiltak for ladeinfrastruktur vurderes, ifølge studien.