Klimaneutralitet i Tyskland innen 2045

En ny studie fra Agora Thinktanks avdekker at tre fjerdedeler av de nødvendige investeringene for et klimaneutralt Tyskland kan finansieres ved å omfordele midler fra fossile teknologier til klimaneutrale alternativer. Ifølge studien er det totale investeringsbehovet frem til 2045 beregnet til å være 11 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) årlig, hvorav størsteparten ville vært nødvendig selv uten klimafokus. Årlige investeringer på omtrent 8 prosent av BNP kreves for å bevare og fornye bygninger, industrifasiliteter og transportmidler.

Videre vil ytterligere investeringer for klimabeskyttelse fra 2025 til 2045 utgjøre rundt 3 prosent av BNP, eller 147 milliarder euro årlig. De fleste av disse investeringene vil være private, mens omkring 38 milliarder euro, eller en fjerdedel, må komme fra offentlige midler.

Mange av disse nødvendige investeringene vil allerede vise seg lønnsomme over tid. For eksempel er elbiler, til tross for høyere innkjøpskostnader, ofte mer økonomiske enn bensin- og dieselbiler på grunn av de betydelig lavere driftskostnadene. I tillegg kan investeringene i fornybar energi og strømnett ifølge Agora-scenariet finansieres med over 90 prosent fra markedsinntekter og nettogebyrer. Samtidig forventes strømkostnadene å forbli stabile frem til 2030, og til og med reduseres med en femtedel innen 2045.

Studien, "Klimaneutralt Tyskland: Fra målsetting til gjennomføring", gir en sektorovergripende modellering for første gang detaljert innsyn i hvilke investeringer som er nødvendige for å oppnå klimaneutralitet. Den inkluderer også tiltak for å gjøre disse utgiftene kostnadseffektive samtidig som den sikrer sosial deltakelse.

Simon Müller, direktør for Agora Energiewende Deutschland, understreker at en fremtid med klimaneutralitet krever tydelige politiske tiltak. "Veien til klimaneutralitet krever en felles innsats fra hele samfunnet, som alle vil dra nytte av," sier han.

Studien viser at Tysklands avhengighet av energiimport vil reduseres med 85 prosent i løpet av de neste 20 årene. Selskaper som investerer i nøkkelteknologier som elbilteknologi og fornybar energi, vil skape langsiktige konkurransefortrinn i de globale vekstmarkedene. Forvandlingen innen transport og energibruk gir også muligheter for å forbedre livskvaliteten.

For å unngå overbelastning av selskaper og husholdninger i overgangsperioden mot klimaneutralitet, anslås det at det offentlige til 2030 må bidra med 58 milliarder euro årlig. Dette vil for det meste gå til tilskudd for investeringer og driftskostnader, spesielt innen bygninger og klimaavtaler. I tillegg vil en mindre del av fondene gjelde kompensasjoner for husholdninger og bedrifter som er under press fra internasjonal konkurranse.

Agora-studien foreslår en blanding av fire komplementære politiske virkemidler for å mobilisere nødvendige investeringer. Prisincentiver, som CO₂-prising, gjør fossile energikilder dyrere og klimavennlige teknologier mer attraktive. Samtidig gir regulering av markedet mulighet for å begrense skadelige teknologier, og sørger for støtte til de mer bærekraftige alternativene. Likevel sikrer ikke dette nødvendigvis rimelige kostnader. For å hjelpe husholdninger og firmaer med begrensede ressurser til å bytte til klimaneutrale alternativer, er det behov for økonomisk støtte i form av tilskudd eller subsidiert finansiering. En oversaturering av støtte kan imidlertid føre til budsjettbelastning og ineffektivitet. Den fjerde viktige komponenten omhandler utbyggingen og fornyingen av bærekraftig infrastruktur for energi og transport, som er en grundleggende forutsetning for overgangen til minst CO₂-utslipp.

Müller påpeker at en balansert politikk er nøkkelen til transformasjonen mot klimaneutralitet, og at markedsregulering gir investeringssikkerhet, mens prisbaserte insentiver mobiliserer markedskreftene for klimabeskyttelse. Samtidig bør finansieringen sikre at ingen samfunnsmedlemmer blir overbelastet, mens infrastrukturen danner grunnlaget for praktisk gjennomføring og øker den samfunnsmessige støtten til klimateamålet.

Studien viser også at med de foreslåtte tiltakene kan Tyskland oppnå et mer effektivt strømnett der kostnadene synker. Med økt bruk av fornybare energikilder ventet å femdobles innen 2045, skal nettoperatører sikre at tilbud og etterspørsel henger sammen gjennom insentiver som redusert strømpris for varmepumper.

Skiftet fra fossile brensler til fornybare energikilder vil også styrke den tyske energisikkerheten. Ifølge Müller vil strømpriser ikke stige, selv om forbruket øker. "Det er gode nyheter for både bedrifter og forbrukere," avslutter han.

Investeringer i klimavennlige tiltak i dag vil sikre Tysklands fremtidige konkurranseevne. Spesielt i industrisektoren ser studien på elektrifisering av prosessvarme som en viktig forutsetning for å redusere energiforbruket. Den foreslår også å etablere grønne ledemarkeder for å gjøre overgangen til klimavennlige produksjonsmetoder mer økonomisk attraktiv, og fremhever byggesektoren som en aktør for endring.

Et sterkt nasjonalt marked for elbiler er essensielt for å styrke bilindustriens konkurranseevne. Ifølge Dr. Wiebke Zimmer fra Agora Verkehrswende er det avgjørende å utarbeide skatte- og avgiftsreformer som retter seg mot CO₂-utslippet, noe som vil kreve incentivordninger for husholdninger med begrensede midler.

En langsiktig investeringsstrategi for offentlig transport er nødvendig for å sikre mobilitet i landlige områder, og for å møte kravene til klimamålene fremover, spesielt med tanke på å halvere jernbanetransporten innen 2040. Dette vil forbedre samfunnets livskvalitet og gi et tryggere miljø. "En samlet transportreform vil styrke både økonomiske perspektiver og sosial inkludering," sier Zimmer.

Studien konkluderer med at det haster å håndtere klima- og sosiale problemstillinger i bygningssektoren. Med forutsigbare kostnader og bevisste investeringer kan husholdninger bli UIP-er i fremtiden, med målrettede tiltak som muliggjør fornybar oppvarming og energieffektivitet. "Effektiv klimapolitikk danner grunnlaget for en bærekraftig fremtid for alle," avslutter Müller.