Tyske innbyggere misfornøyd med transportreformen

Folk i Tyskland uttrykker misnøye med den nåværende utviklingen innen transportsektoren. I prosjektet MobilKULT forsker Fraunhofer-Instituttet for system- og innovasjonsforskning ISI på forbindelsene mellom infrastruktur, mobilitetsvaner, mobilitetskultur og holdninger til politiske tiltak som Deutschlandticket. En spørreundersøkelse fra våren i år avdekket hvordan meningene om ulike tiltak i transportrevolusjonen varierer.

Resultatene viser at det er en bemerkelsesverdig likhet i svarene blant forskjellige samfunnsgrupper, sammen med fortsatt støtte for tiltak som Deutschlandticket. Samtidig er det en enighet om at transportrevolusjonen i dag ikke opplever stor aksept.

Når man diskuterer hvordan man kan skape en mer bærekraftig og miljøvennlig mobilitet, tenker mange på utvidelse og omforming av mobilitetssystemer, som mer kollektivtransport på landsbygda, omfattende ladestasjoner for elektriske kjøretøy og flere muligheter for delte sykler og elbiler. Slike endringer krever støtte og tilpasning fra befolkningen, ettersom de direkte påvirker folks vaner og livssituasjoner.

Bakgrunn for den kritiske tonen i debatten finnes i de stadig mer uttallige konsekvensene av klimaendringene, den nåværende politiske situasjonen i Tyskland og Europa, samt debatten om sosial sammenheng. Forskere har derfor stilt spørsmål ved hvordan humøret er rundt transportrevolusjonen: Hvordan (uenig) er folk om de nåværende tiltakene? Hva kan være drivkrefter for kollektive endringer i mobilitet?

Undersøkelsen avdekket at respondenter i snitt har en avventende til negativ holdning til transportrevolusjonen, men det er interessante forskjeller mellom by og land, samt mellom respondenter fra de tyske delstatene Baden-Württemberg og Mecklenburg-Vorpommern.

De mest markante forskjellene oppstår blant dem som bruker bilen mye mot dem som bruker den lite. Generelt er de som kjører lite, mer positive til transportrevolusjonen, mens alle grupper er enige om at bilbruk også i fremtiden vil være viktig.

Resultatene kan tolkes slik at bedre tilgang til alternativ mobilitet korrelerer med en mer positiv holdning til transportrevolusjonen. Utenfor byene, hvor tilgang til alternative mobilitetsformer ofte er dårligere, er befolkningen også mer skeptiske til hvordan slike løsninger kan fungere. Det er også viktig å huske at bruken av transportmidler kan påvirke hvor folk velger å bo – de som kjører mye, er kanskje mer tilbøyelige til å bosette seg i mer rurale områder.

Følelsen av sosial samhørighet er generelt dårlig i Tyskland, ifølge deltagerne i studien. Det er små forskjeller mellom delstatene: i Baden-Württemberg er folk litt mer positive til sosialt fellesskap enn i Mecklenburg-Vorpommern, og oppfatningen er bedre i urbane områder sammenlignet med rurale. I Mecklenburg-Vorpommern bor en stor del av befolkningen i landlige områder, noe som kan påvirke resultatene.

Generelt er det enighet om at det finnes en risiko for samfunnsmessig splittelse. Samtidig opplever de fleste i undersøkelsen å bli akseptert i Tyskland, selv om de føler seg diskriminert av regjeringen, noe som indikerer en avstand fra politikken.

Den positive oppfatningen av sosial sammenheng korrelerer med støtte for politiske tiltak. De som har en mer positiv oppfatning av sosialt sammenhold, er også mer tilbøyelige til å støtte politiske tiltak som ble nevnt i undersøkelsen. Unntakene er Deutschlandticket og avskaffelsen av tjenestebilen, der oppfatningen om sosial samhørighet ikke har nevneverdig innvirkning.

Det er usikkert hvordan implementeringen av tiltakene vil påvirke de som er skeptiske til sosialt fellesskap: Vil det forsterke tvilene eller øke tilliten, spesielt ved populære tiltak som bilfrie sentrumsområder?

Det er også en bemerkelsesverdig kontinuitet i aksept av politiske tiltak og bilkultur. Med avslutningen av den fjerde bølgen viser forskerne at Deutschlandticket er fortsatt svært populært, og har bidratt til at flere har skiftet fra bil til kollektivtransport. En annen observasjon er at det skjer lite endring når det gjelder vurdering av tiltak som bilfrie sentrumsområder, fartsgrenser på motorveier og hjemmekontorplikt som topsaker, sammen med Deutschlandticket.

Oppfatningen av bilkultur har heller ikke forandret seg over tid, noe som tyder på at folks oppfatninger om bilens rolle ikke har endret seg. For mange mennesker symboliserer bilkjøring frihet og uavhengighet, og gir mulighet til å ivareta personlige preferanser når det gjelder bosituasjon.

For å skape en merkbar transportrevolusjon, må tiltakene implementeres effektivt. Så langt har transportrevolusjonen hatt liten innvirkning på folks hverdag, med unntak av Deutschlandticket, som har vist seg å være populært og bidrar til en mer bærekraftig transportvalgsituasjon – til tross for at lanseringen ikke har medført forbedringer i tilgjengeligheten.

Blandt de andre tiltakene som flertallet av befolkningen støtter, er bilfrie sentrumsområder, en fartsgrense på motorveier og fremme av hjemmekontor for å redusere reiseveier.